Klimakrise og bygningers fotavtrykk

WWF-rapport: Overforbruket vårt er hoveddriveren bak den pågående natur- og klimakrisen

WWF presenterte 11. november en rapport om hvordan Norge må stanse klimakrisen, og innleder med å sette vårt forbruk i perspektiv; vi har allerede sprengt seks av ni av planetens tålegrenser!

WWF konkluderer med at dersom vi skal reversere naturtapet og stanse klimaendringene, må vi halvere fotavtrykket fra produksjon og forbruk. 

“Men det er vel andre land som er mye verre enn oss”, tenker kanskje mange. Vel, om alle land hadde tilsvarende forbruk som Norge, ville vi trengt 3,6 planeter for å dekke behovet.

Derfor må vi her hjemme redusere fotavtrykket med to tredjedeler innen 2030, for å komme oss innenfor tålegrensene og bevare økosystemene vi er helt avhengige av. 

Næringslivets ansvar for å stanse klimakrisen

WWF presenterte at skal vi lykkes med å redusere fotavtrykk fra produksjon og forbruk, må også næringslivet systematisk måle sitt fotavtrykk.

De foreslår derfor å måle hvor sirkulære bedriftene er, og at det må settes mål for å redusere fotavtrykket. Bedriftene som uttrykker ambisjon om å bli mer sirkulære må også vise resultatene sine.

WWF minner samtidig om at bedrifter som blir mer sirkulære, samtidig reduserer sin avhengighet av nye naturressurser. Finanssektoren må ta dette inn blant kriteriene for å vurdere hvilke finansieringsvilkår som skal gis bedriftene, og vil på denne måten være med på å drive frem det grønne skiftet.

Fotavtrykk per norske innbygger

Rapporten deler opp Norges fotavtrykk i seks kategorier, og viser gjennomsnittsforbruket for en norsk innbygger sammenlignet med planetens grenser. Dette er et sjokkerende bilde på situasjonen Gjennomsnittsutslippet av CO2 for en norsk innbygger (her er utslipp fra eksportvarer tatt ut slik at det er reelt forbruk pr. innbygger forbrukt i Norge) må reduseres med hele 71% for å komme innenfor Jordens tålegrense og reversere klimakrisen. 

Norske klimafotavtrykk per innbygger sammenlignet med Jordens tålegrense for å unngå klimakrise.
Kilde: WWF

Fra hvor kommer våre CO2-utslipp?

Største kilde til CO2-utslipp er i dag transport med 2,7 ton pr. Innbygger. Neststørste kilde er mat og drikke med 1,7 ton og på tredjeplass kommer boliger og energi med ca. 0,7 ton.

Viktig informasjon relatert til kildene er at 42 % av Norges forbruk har opprinnelse fra utlandet som gjør det vanskeligere å påvirke. Størstedelen av Norges import kommer heldigvis fra EU, som har like krav om CO2-reduksjon som Norge, mens en stor andel av vår import stammer fra Kina, en noe mindre andel fra US, Afrika og Latin-Amerika. WWF gjør derfor oppmerksom på viktigheten og ansvaret norske importører har om å ta  bevisste valg relatert til CO2-utslipp fra produksjon og naturbruk. 

Skam, straff eller motivasjon for å kutte i forbruket?

WWF kommer i rapporten også med klare anbefalinger til politiske grep som vil stimulere til redusert forbruk og på fremleggelsen var oppfordringen tydelig – vi har fått begreper som flyskam og kjøttskam, men skam er ikke motiverende og man risikerer resignering fremfor tiltak.

Dette støtter vi i ClevAir. Vi må absolutt være bevisste på vårt forbruk, og i stedet for å vente på regelverk og straff i form av avgifter så oppfordrer vi til umiddelbar handling gjennom å kutte sløsing og skape stolthet rundt tiltak som gir effekt. Vi kan ikke slutte å spise mat, men å kaste 30% av handleposen gir kun effekt for lommeboken og miljøet i negativ forstand. Akkurat slik er det også med energien relatert til næringsbygg

Smarte grep som reduserer energiforbruket og sparer utgifter

Myndighetene oppfordrer til å senke innetemperaturen både hjemme og på jobb, men selv med ullgenser og ullsokker er det en grense før det går ut over helse, kunde- og medarbeidertilfredshet samt produktivitet. 

Det handler derfor om å finne smarte løsninger som kun forbruker energi der energien trengs. Med rett teknologi tilpasses energiforbruket til oppvarming, kjøling og ventilasjon  i forhold til hvor mange personer som faktisk oppholder seg rundt i bygningen og drar også fordeler at svingninger i utetemperaturen. Å unngå sløsing blir en vinn-vinn-situasjon; bygningens totale CO2-utslipp reduseres (ofte med 15-25%), utgifter til energi reduseres tilsvarende og med galopperende energipriser blir investeringen fort tjent inn.

Et lønnsomt resultat som ikke går på kompromiss med inneklimaet

Vi har møtt bedrifter som forteller om sparetiltak hvor ventilasjonsanlegget eller varmen stenges, men det finnes mer lønnsomme alternativer. Det er ikke lønnsomt om kundene avslutter butikksbesøket på grunn av tung og dårlig luft, om restaurantbesøket begrenses til hovedrett på grunn av ukomfortabel temperatur, eller om kontorbygningen tømmes for medarbeidere når hodepinen melder seg kl. 15.

ClevAir-løsningen bruker software, algoritmer og sensorer som kontinuerlig optimaliserer ventilasjonen i forhold til de faktiske forhold. Antall kunder på kjøpesenter varierer mye i løpet av uken og påvirkes av vær og kommende høytider, det lønner seg derfor å tilpasse ventilasjonen til faktiske belegg fremfor maksbelegg. For kontorbygg ser man nå også stor variasjon i antall personer gjennom uken, etter Covid-19 sitter flere delvis på hjemmekontor samtidig som det er behov for ekstra ventilasjon på dager hvor alle samles. 

Les hele rapporten til WWF 

Share this post!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *