Hva er status på det kommende bygningsdirektiv og energimerking?

EU-kommisjonen anslår at bygninger i EU står for hele 40 prosent av energiforbruket vårt og 36 prosent av våre klimagassutslipp. Medlemslandene i EU har derfor satt mål å redusere utslipp av klimagasser med 55 prosent innen 2030 og at byggsektoren skal bli klimanøytral innen 2050.

EU-kommisjonen skal nå revidere direktivet om energi-ytelse for bygninger og det er utarbeidet forslag som er en del av klimapakken. Forslagene ble vedtatt av Europaparlamentet 14. mars og nå gjenstår en vurdering i EUs ministerråd, for eventuelle justeringer innen endelig vedtak. EU Bygningsdirektivet vil få stor påvirkning også for norske byggeiere og den fremtidige energimerking av bygg.

Dette er Europaparlamentets forslag til nytt bygningsdirektiv

• Energiklasser skal revideres og harmoniseres slik at klasse A kun består av utslippsfrie bygg, mens G blir de 15 prosent verste byggene i det aktuelle landet.
• Bygg som gjennomfører en større renovering fra 2033 må ha solceller på taket, dersom det er teknisk og økonomisk mulig.
• Alle nye bygg må utstyres med solceller innen 2028, dersom det er teknisk og økonomisk mulig.
• Europarådet anbefaler nasjonale støtteordninger i forbindelse med oppgradering av byggene, slik at sårbare husstander får bedre vilkår.

• Næringsbygg og offentlige bygninger må oppnå energiklasse E eller bedre innen 2027 og D eller bedre innen 2030.
• Nye bygninger som er eid eller drevet av offentlige myndigheter må være nullutslippsbygg fra 2026.

Kilde: Europaparlamentet 

Norsk energimerking

Blir forslaget om harmoniserte energiklasser for EU vedtatt, vil det få endringer for dagens Enova-energimerking. Nåværende norske energimerking har siden 2010 vært obligatorisk ved salg og utleie av boliger og yrkesbygg. Enova har i år vurdert dagens støtteordning opp mot målene for energieffektivisering, de kartlagte barrierer og sendte en innstilling til endringer til Klima- og miljødepartementet. I innstillingen er den totale reduksjon av energiforbruk i fokus, fremfor enkelt-tiltak, og Enova la frem følgende virkemidler for økt energieffektivisering:

• Virkemidler må gi like vilkår mellom forskjellige teknologier og leverandører.
• Regulering (TEK, energimerking, produktstandarder, klimakvoter og CO2-kompensasjon)
• Avgifter på fossile energibærer og utslipp
• Informasjon, i form av energimerking og rådgivning finansiert av Enova og enkelte kommuner
• Økonomisk støtte til utvikling og introduksjon av energieffektiv teknologi og tjenester

Tenk lønnsomhet og start nå

Statistikk fra Enova viser, etter dagens energimerking, at mer enn 25 % av alle kontorbygg og 22 % av forretningsbygg har dårligere merking enn E, for kulturbygg er det hele 36,5 %. EU endrer kravene til de ulike energimerkene og det er kun 4 år til fristen for at næringsbygg må ha E-merket eller bedre. 

Selv om at merkekriteriene enda ikke ligger klart, så er en ting er sikkert; å forbedre bygg vil kreve investeringer og i dag sløses det bort mye energi som også kunne ha redusert byggenes utgifter. Våre klare anbefaling er derfor; ta umiddelbart tak i en av de største energiforbrukere ventilasjonen, og velg en teknologisk løsning som har høy ROI. Slik kan du raskt spare store energiutgifter og få økonomisk mulighet for å sette igang tiltak som blir et krav for å kunne leie ut eller selge bygget om kun få år.

Les også vår artikkel Behovsstyrt ventilasjon har størst potensial for energieffektivisering

Software som automatiserer og optimaliserer styringen av ventilasjonssystemer

ClevAir er en løsning for automatisert og optimalisert styring av ventilasjonssystemer i næringsbygg. 
Med sensorer i bygget vil ClevAir-softwaren automatisk justere ventilasjonen i forhold til hvor mange mennesker som oppholder seg i bygget. På denne måten hjelper vi våre kunder med å opprettholde et godt inneklima, samtidig som vi reduserer energikostnader og CO₂ utslipp. 
Behovsstyrt ventilasjon er ikke kun for nyere bygninger, men kan også fungere i eldre bygninger. ClevAir fungerer i mange eldre bygninger,  uavhengig av om det finnes SD-anlegg, og kan integreres med de fleste systemer for varme, ventilasjon og klima, og optimaliserer basert på endringer i belegg, innendørs- og utendørs klima og værmelding.